Ifølge forskning.no har NHH har nylig innledet et samarbeid med Skatteetaten, melder Paraplyen. "Målet er å øke interessen for forskning rundt skattespørsmål, og både veiledere og studenter er ønsket til prosjektet. - Skatteforskning har jo tradisjonelt vært et stort felt på NHH. Men både NHH og andre læresteder har opplevd at interessen for disse områdene har falt. Behovet for denne typen forskning har imidlertid økt, sier professor Jarle Møen ved Institutt for foretaksøkonomi. Dette synet støttes av skattemyndighetene. Tradisjonelt har skatteforskningen først og fremst sett på samfunnsøkonomiske virkninger, og i mindre grad tatt for seg temaer som skatteunndragelser og hva som påvirker skatteyteres etterleving av lover og regler. Dette er bakgrunnen for at Skatteetaten nå har gått sammen med NHH om å etablere et forprosjekt som skal undersøke om det er grunnlag for en langsiktig, bred satsning på skatteforskning. "Paraplyen ved Knut André Karlstad skriver den 07.02.2012 følgene om det nye masterstipendet:

Dokument 3:4 (2011-2012), Riksrevisjonens undersøkelse av reorganiseringen av skatteetaten ble overlevert Stortinget 06.12.2011.I pressemeldingen publisert: 06.12.2011 11:30   med overskriften "Skatteetatens kontroll av næringsdrivende og selskaper har fortsatt svakheter" skriver Riksrevisjonen følgende:  "Reorganiseringen av skatteetaten i perioden 2008–2009 har på vesentlige områder ført til en forbedret skatteforvaltning. Målet om å styrke kontroll og innkrevingsvirksomheten overfor næringsdrivende og selskaper er imidlertid ikke nådd. - I tillegg tar klagesaksbehandling for lang tid, og Skatteopplysningen og skattekontorene gir for dårlige svar til brukerne, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.Dokument 3:4 (2011–2012) Riksrevisjonens undersøkelse av reorganiseringen i skatteetaten ble overlevert Stortinget 6. desember 2011.Selv om reorganiseringen av skatteetaten har ført til styrking av arbeidet mot skattekriminalitet, viser undersøkelsen at kontrollen av næringsdrivende og selskaper samlet sett ikke er styrket. – Dette vil kunne føre til mangelfull avdekking av skatte- og avgiftsunndragelser og svekke den preventive effekten av kontrollvirksomheten, påpeker Kosmo.

I Unions politiske prioriteringer står det at Unio skal arbeide for å bekjempe økonomisk kriminalitet. I den sammenheng er Unio med i "Samarbeid mot svart økonomi". 1. november starter kampanjen "handle hvitt - det lønner seg å vite". Svart økonomi er et betydelig samfunnsproblem. Hvert år forsvinner mellom 50 og 100 milliarder kroner ut av samfunnsøkonomien som en direkte følge av svart arbeid og økonomi. Dette er penger som kunne ha vært brukt til samfunnets beste, som barnehageplasser, sykehussenger, utdanning o.l. Faktum er at midlene kunne ha rettet opp en god del av de skjevhetene folk flest er opptatt av å gjøre noe med. Men den svarte økonomien stjeler også arbeidstageres rettigheter og fremtidsutsikter. Gjennom alliansen "Samarbeid mot svart økonomi", hvor skatteetaten, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner deltar, ønsker en å bidra til å redusere omfanget av svart arbeid. Fra 1. november settes det i gang en landsomfattende kampanje hvor en fokuserer på hvor enkelt det egentlig er å handle hvitt. Gjennom kampanjen "handle hvitt – det lønner seg å vite" blir det informert om forenklede regler, samtidig som en vil hjelpe potensielle kjøpere til å velge seriøse leverandører.

Norsk Øko-Forum - NØF -  arrangerer sitt årsseminar og årsmøte i 2011 på Quality Hotel Tønsberg 12. - 13. april. Tittelen på årets seminar er "Røveri fra fellesskapet".Klikk her for programmet i pdf-format, som inneholder både paneldebatt og foredrag med ulike tema.Påmeldingsfristen (bindende) er 4. mars 2011. Påmelding skjer på hjemmesiden til NØF her.    

Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) arrangerer konferansen "Drypp av svart" 15. mars i Handelshøyskolen BIs lokaler i Oslo.  Unio oppfordrer i en artikkel på sin hjemmeside til å melde seg på til "Drypp av svart".  Konferansen arrangerers av Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK), Handelshøyskolen BI og Samarbeid mot svart økonomi som er en allianse av sentrale parter i arbeids- og næringslivet – KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten. Unio deltar i arbeidet mot svart økonomi gjennom alliansen SMSØ sammen med de andre sentrale partene i arbeids- og næringslivet. Konferansen retter seg blant annet mot ansatte og tillitsvalgte i forbund tilsluttet Unio. Se også omtale av konferansen og påmeldingskjema på hjemmesiden til Samarbeid mot svart økonomi. Frist for påmelding er tirsdag 8. mars.

av Øivind Eriksen, leder Skatterevisorenes Forening Skatterevisorenes Forening ble etablert i 1939, og organiserer i dag 460 aktive skatterevisorer.  Skatterevisorenes Forening har med interesse og uro fulgt debatten om opphevelse av revisjonsplikten for små aksjeselskap. Foreningen har i sin høringsuttalelse gått sterkt imot en slik oppheving. Den pågående diskusjon i media, blant annet i Dagens Næringsliv har styrket foreningen i sitt syn på dette.Ansvar og identitetSkatterevisorenes Forening vil først av alt uttrykke tillit til våre kollegaer innenfor privat revisjon. Revisjonsvirksomhetene viser betydelig ansvar for å veilede og sikre kvaliteten på de regnskaper som ligger til grunn for innleverte oppgaver og selvangivelse. Ved bortfall av revisjonsplikt for små aksjeselskaper vil, etter våre beregninger, ca 107.000 aksjeselskaper kunne miste denne veiledningen. Det bekymrer oss.Revisor vil også, når han overtar en ny klient, være pliktig til å forvisse seg om denne klientens identitet. Revisorer og regnskapsførere skal i utførelsen av sitt yrke foreta kundekontroll etter hvitvaskingslovens bestemmelser. Et vesentlig element for skatterevisorene er at dette demper vår opplevde risiko i forhold til nyregistrerte virksomheter, spesielt med tanke på merverdiavgiftskriminalitet. Man kan se for seg flere kompenserende tiltak, men vi vil hevde at den relasjon som oppstår mellom revisor og hans klient, og som pålegger revisor et betydelig personlig ansvar, er av en spesiell verdi. Slik situasjonen er idag, er aktiviteten innenfor segmentet ”små aksjeselskaper” fra Skatteetatens side relativt begrenset. Vi har tillit til revisors arbeid, og vi har rettet fokus mot f.eks NUF’ene og enkeltpersonforetak (ENK). I disse segmentene finner vi ofte betydelige feil selv i små virksomheter. Fremfor å frita små aksjeselskaper for revisjonsplikt, mener vi at myndighetene bør vurdere en selvstendig revisjonsplikt for NUF og ENK. Disse har i dag tilgang til statskassen gjennom merverdiavgiftssystemet.