Om arbeidet mot arbeidslivs-kriminalitet

Unio gjengir i en artikkel med navn  Forenkle og forbedre arbeidet mot arbeidslivskriminalitet  kronikken med samme navn som blant annet stått på trykk i Moss Avis.

Kronikken er skrevet av Unio-leder Anders Folkestad,  leder Sigve Bolstad Politiets Fellesforbund,  leder Øivind Eriksen i Skatterevisorenes Forening og  leder Alfred Sørbø i Akademikerforbundet.

 

"Unio har gjennom sin deltakelse i Samarbeid Mot Svart Økonomi (SMSØ) engasjert seg i arbeidet mot skattesnyteri og illojal skatteadferd.

En undersøkelse SMSØ har gjennomført viser at skattemoralen blant folk flest er rimelig god. Det har imidlertid gjennom år fått befestet seg en aksept i deler av befolkningen av at det å «lure» staten for skatt og avgifter, er både greit og smart. Samtidig har EUs utvidelse for 10 år siden ført til at organiserte kriminelle bander har søkt seg til Norge. Summen av dette har blitt økt arbeidslivskriminalitet. Unios medlemmer sitter i sentrale posisjoner og kan bidra i arbeidet med å få bukt med denne formen for kriminalitet.

 
Vi vil medvirke både til å forenkle og forbedre dette arbeidet. Arbeidstilsynet advarer befolkningen om at kriminelle bander som legger stein i oppkjørselen ikke går av veien for å true for å få betalt selv om jobben er dårlig utført. Likevel fortsetter mange å takke ja til tilbudet når disse steinleggerne ringer på og vil gi pris. Selv store selskaper og offentlige virksomheter som sier de ønsker å opptre riktig og handle hvitt, havner opp med underleverandører som suger ut fortjeneste uten å legge igjen noe i velferdskassa. Lokale håndverksfirma som er i ferd med å bli utkonkurrert, roper varsku.
 
Taperne er, dersom vi ikke klarer å slå tilbake arbeidslivskriminaliteten, oss alle. Norge taper mange titalls milliarder på svart økonomi. Dette betyr mindre penger til å fordele ut til eldre, syke, skole, sikkerhet og andre tjenester vi etterlyser enda mer av. Vi får alle nyte godt av tjenestene på lik linje – uavhengig av hvor mye vi har betalt inn. Skal vi klare å opprettholde dette systemet, er vi avhengige av at alle yter sitt bidrag, og ikke putter alt i egen lomme.

Unio organiserer ansatte innen politi, skatt og NAV. Dette er ansatte som på hver sin måte møter arbeidslivskriminaliteten i jobbsituasjon, og som bidrar i arbeidet med å bekjempe problemet. Samler vi kreftene, spiller sammen og våger å gi fra oss og påta oss oppgaver for å stå bedre rustet i kampen mot denne formen for kriminalitet, vil vi være med å tenke nytt.

Arbeidstilsynet, NAV, Skatteetaten og politiet må etter vår mening styrkes i kampen for et ryddig arbeidsliv og et godt arbeidsmiljø. Samtidig som vi ser arbeidslivskriminaliteten bre om seg og de kriminelle finner nye smutthull, får eksempelvis ikke Skatteetaten flere kontrollressurser. Dette er en altfor defensiv holdning skal vi klare å holde tritt med problemet. Skattemyndighetene må spille en nøkkelrolle i kontrollarbeidet, og i dialog med politiet finne ordninger som gjør arbeidet enda smidigere. Det kan ikke være slik at dette arbeidet stanser opp fordi juristene i politiet ikke har ressurser.

Vi ønsker å være smidige og bidra til å finne løsninger. Da må også de private aktørene bidra. Vi reagerer på at eksempelvis landets største banker lar det gå ukesvis før de sender skattemyndighetene bankkontoutskrifter som trengs for å følge mulige svarte penger. Vi skulle tro det var i felles interesse å få fortgang i slike prosesser, men ansatte i Skatteetaten opplever at bankene på denne måten trenerer.

Det stilles også spørsmål ved om hvorvidt bankene innberetter valuta til Valutaregisteret. Dersom dette ikke skjer, vil skattemyndighetene gå glipp av mulighet for å kartlegge og forfølge transaksjoner til kriminelle nettverk. Det er ingen sanksjoner for de bankene som ikke gjør jobben her. Det burde komme på plass.
 
Bankene sender i dag hvitvaskingsmelding til Økokrim. Disse meldingene kunne vel så gjerne gått til Skatteetaten som i enda større grad har interesse av å følge opp det som lukter av skatte- og avgiftsunndragelse.

Bransjen selv har vist vilje til å ta fatt i problemene, men det er fortsatt konkrete tiltak som vil hjelpe på situasjonen. At det ikke skal være mer enn maks to ledd underentreprenører er et poeng som er nevnt. Et annet poeng er at entreprenørene tar større egenkontroll i kjeden nedover. Et tredje poeng er bedre adgangskontroll på byggeplasser, gjerne med stempling, og bedre kontroll fra anleggsleder på hvem som faktisk jobber. Stemmer for eksempel bildene på HMS-kortet med personen?

Vi har etter hvert fått et stort fokus på svart arbeid og sosial dumping, og «alle» vil nå arbeidslivskriminaliteten til livs. Det skorter ikke på mange gode ideer og forslag. Utfordringen er å samle dem og vurdere effekten av dem, for deretter å sette dem ut i livet."