Strategisk planmøte

mellom Skatterevisorenes Forening og Skattedirektoratets kontrolledelse i tilknytning til statsbudsjettet for 2006

Skatterevisorenes Forening har vært i møte med Skattedirektoratets kontrolledelse. Vi har kommet med innspill til hvordan vi mener at Skattedirektoratet bør bruke de ti millionene som over statsbudsjettet er bevilget kampen mot økonomisk kriminalitet.

Skatterevisorenes Forening har også drøftet hvor vi mener skoen trykker rent faglig og administrativt. Vi har gitt innspill til Skattedirektoratet om hva vi mener bør prioriteres rent faglig, og hvordan vi ser for oss veien fremover. Vi har påpekt at vi dessverre ikke blir hørt hva gjelder utvikling og implementering av nye systemer, og påpekt at vi ønsker å bidra til å gjøre vår egen hverdag lettere og mer produktiv.

Hvordan Skatterevisorenes Forening ser for seg veien fremover, og hvordan vi kan bli mer faglig effektiv og mer produktiv kan du lese om her.

Her omtales våre synspunkt på hvordan vår etat bør fungere, hva vi ønsker, hva vi kan bidra med og hvordan komme nærmere målene våre. Vi håper og tror at dette er spennende lesing, og vi oppfordrer alle til å lese alle dokumentets seks sider. Dokumentet omhandler ikke alt som ble tatt opp, men mer det som dreier seg om "tidstyvene" og hvordan vi mener at vi best står rustet i kampen mot økonomisk kriminalitet.



Strategisk planmøte mellom Skatterevisorenes Forening og Skattedirektoratets kontrolledelse om kampen mot økonomisk kriminalitet


Status for det norske samfunnet opp mot økonomisk kriminalitet
Det norske samfunnet flyter over av rikdom. I en slik situasjon vil også kriminelle elementer forsyne seg ekstra av samfunnets kake. Skatterevisorenes Forening (SF) registrerer økt fokus på problemområdet ”økonomisk kriminalitet”, ikke minst gjennom den økende internasjonaliseringen. Fokuset på økonomisk kriminalitet merkes både i samfunnsdebatten og gjennom konkrete saker (noen ganger avdekkes større øko-saker av media….); i riksmedia, i lokalmedia, blant lokale og sentrale politikere. Problemområdet er høyaktuelt og nærmest daglig på dagsorden. SF oppfatter det slik at samfunnet ikke forstår at de illojale ikke kontrolleres (eventuelt bare at et fåtall av de kontrolleres), mens Skatteetaten har nærmest full oversikt over den enkelte lønnsmottaker.


Hvordan løser Skatteetaten utfordringen vedrørende økonomisk riminalitet?
SF opplever at arbeidet mot økonomisk kriminalitet er et arbeidsområde som har høy fokus i Skatteetatens strategier (”Vi skal bekjempe svart økonomi og skattekriminalitet”), disponeringsbrev etc. Men når det kommer til konkrete prioriteringer av dette arbeidet (budsjettmessig, kompetanseutviklingmessig, nye revisorstillinger, bistandsrevisorer ved alle fylkesskattekontorer/politidistrikter, eventuelle støttefunksjoner til revisormiljøene etc.) nedtones den høye prioriteringen. Da er det plutselig andre prioriteringer som må foretas først. Skatteetaten fokuserer på og er dyktige på informasjon/veiledning, samarbeid internt og eksternt (samarbeidsavtaler, men nesten bare på toppnivå), deriblant arbeidet gjennom Samarbeidsforum mot svart økonomi”. Når det kommer til det operative arbeidet mot økonomisk kriminalitet, herunder avdekking, er SF av den oppfatning at Skatteetaten remdeles har en meget lang vei å gå.


Riktignok etableres fem skattekrimenheter, men disse vil antageligvis bare ha kapasitet til å pirke litt i overflaten av problemområdet. Etableringen av den første enheten (lokalisert ved Oslo Fylkesskattekontor) inneholdt også en rekke helt unødvendige startproblemer. SF mener at Skatteetaten i alt for liten grad benytter kontrollavdelingene ved fylkesskattekontorene til arbeidet med å avdekke svart økonomi og økonomisk kriminalitet. Skattedirektøren sier følgende: ”Det spesielle med svart arbeid og skattekriminalitet er at den ligger i tussmørke. Det kan være store unndragelser og kriminelle handlinger som vi ikke har pplysninger om, og som møysommelig må lyses opp og letes fram. Ofte ved at vi finner fram til brokker av informasjon og at bildet først blir tydelig når bitene settes  sammen. Skal i lykkes med dette må vi skaffe oss lys og lære oss å lyse på de beste stedene.” SF er ikke uenig med Skattedirektøren. Dette arbeidet er meget krevende, og også ressurskrevende.

SF opplever nedgang i antallet skatterevisorer, et økende internt byråkrati (flere ”tidstyver”), redusert tid til operativt kontrollarbeid for hver enkelt revisor, begrensede muligheter til faglig utvikling/kompetanseutvikling, og økt fokus på kvantitet kontra kvalitet (viktigere med 1.000 ”småsaker” enn 20 vanskelige og krevende skattekrimsaker). Dette er også noe den enkelte skatterevisor får føle på kroppen. Mange av skatterevisorene får bare benyttet små biter av sin revisor- og kontrollfaglige kompetanse, og det er selvfølgelig ikke bra.

I ”Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet” trekkes Skatteetaten fram som en viktig bidragsyter. De som var til stede ved offentliggjøringen av handlingsplanen i juni 2004 SF registrerte at Skattedirektoratets (SkD) ledelse representert ved direktøren for næringsavdelingen var til stede) fikk med seg at Statsråden flere ganger trakk fram en spesiell gruppe i kampen mot økonomisk kriminalitet, nemlig skatterevisorene, ikke minst som en betydelig leverandør av saker til Økokrim.

Skatterevisorenes Forenings bekymringer i forbindelse med skatteetatens regnskapskontroller, herunder kampen mot økonomisk kriminalitet, og SFs forslag til løsninger (kort- og langsiktige).

Administrative bekymringer, lokalt og sentralt
De administrative funksjonene i Skatteetaten tar uforholdsmessig mye tid. Problemet er sterkt økende. Alt for lite tid blir igjen til skatterevisorenes kjerneoppgaver. Det er i utgangspunktet altfor få i Skatteetaten som har kompetanse til, og arbeider med avdekking av økonomisk kriminalitet på et operativt nivå. Og for dem som har den nødvendige kompetansen går altfor mye tid med til ”administrativ internmassasje”. I overført betydning kan vi si det slik at i en optimal åtter er det åtte som ror i tillegg til en cox, mens i Skatteetatens åtter finner vi en leder, fire mellomledere, tre coxer og en operativ roer.

Det store administrative problemet er ”tidstyvene”. Det som er bra er at Skatteetaten har mange dyktige skatterevisorer. Men mange av disse ”drepes” nå av et stort antall administrative og it-messige rutiner, kalt ”tidstyvene”. ”Tidstyvene” gjør at tiden som skal brukes til tungt operativt kontrollarbeid reduseres sterkt og kveler mesterparten av den enkeltes positive energi og arbeidsglede. Både erfarne og nytilsatte revisorer er nå hoderystende tilskuere til dette unødvendige byråkratiet. Det uttales at ressursene skal skjermes. Skatterevisorene opplever det motsatte. Det føles nesten som Skatteetaten ikke har n HR-avdeling (Human Resources) som ser på hvordan vi anvender og utvikler de profesjonsmiljøene Skatteetaten har, herunder skatterevisormiljøene.

Konkrete administrative bekymringer
IKT-systemene er ikke tilpasset Skatteetatens revisorkorps. Vi eksemplifiserer dette nedenfor. Løsningen er å involvere revisorene som brukere ved kravspesifikasjoner og uttesting av fremtidige systemer/løsninger. Muligens kan våre krav / ønsker oppfattes som særegenheter og unødvendige, men vi må i det minste få anledning til å ta den diskusjonen på forhånd før det konkluderes. Det virker nesten som om SkD kjører gjennom ”halvferdige” løsninger da man ikke har råd / tid / kapasitet til å få noe som ”passer oss”. Det kan også virke som om SkD tror man kjenner revisorenes krav / ønsker fordi SkD tror de vet hvordan revisorene arbeider og fordi de tror de vet hvilke arbeidsprosesser et bokettersyn kan medføre og hvor omfattende og komplisert et bokettersyn kan være. Og selv om beslutningstakerne tror de vet noe de ikke kan har de i grunnen ikke et grunnlag for å fatte riktige beslutninger.

SF mener at ved å benytte seg av blant annet skatterevisorer under utarbeidelse av kravspesifikasjoner tilknyttet nye systemer/endring av eksisterende systemer kunne vesentlig mer av vår arbeidstid vært brukt til operativ virksomhet. Skatterevisorenes Forening kommer gjerne med innspill på hvilke behov vi ser i forbindelse med utvikling av nye systemer/endring av eksisterende systemer som etter hvert skal implementeres/oppdateres i Skatteetaten.

Faglige bekymringer, lokalt og sentralt
SF har flere faglige bekymringer. Men vi har også mange gode løsningsforslag. Noen av disse har vi tidligere presentert overfor SKDs ledelse, enten skriftlig eller muntlig. Vi imøteser at våre løsningsforslag studeres nøye, og at vi inkluderes videre i kampen mot "økonomisk kriminalitet”. Vi tror også at Skatteetatens ledelse hadde delt både våre bekymringer og løsningsforslag dersom de hadde tatt operativt del i kontrollarbeidet.

Konkrete faglige bekymringer
1 Organisasjonskartet
I det sentrale organisasjonskartet mangler en leder med kontrollfaglig og –operativ tyngde i toppskiktet. Skatteetaten er en kontrolletat, og det burde gjenspeile seg også i toppledelsen. Regnskapskontrollens plass på organisasjonskartet i Skattedirektoratet finner vi langt nede i systemet. Hvis man spør noen i kontrollavdelingene ute i ytre etat hvem som er kontrollsjefenes kontrollsjef – hvilket svar vil man få? Sett fra kontrollmiljøene i ytre etat er Skattedirektoratet nesten usynlig. SF savner en nasjonal enhetlig faglig og organisasjonsmessig styring. SF vil også peke på manglende helhetlig operativ fagutvikling og for lite faglig nytenking. Løsningsforslag – på kort og lang sikt: Endre organisasjonen (og organisasjonskartet) slik at viktige prioriterte områder blir plassert på rett sted i organisasjonskartet. Tilsette en sterk kontrollfaglig direktør.

2 Hvordan bør kontrollavdelingene organiseres ?
Vi opplever i tidene før ROS at mange enheter ønsker å gjøre interne organisatoriske grep, også med kontrollavdelingene. Noen steder pulveriseres kontrollavdelingene, revisorene spres utover organisasjonskartet, og begrepet ”sterke fagmiljøer” forsvinner. SF er sterkt kritisk til flere av de grepene som gjøres, eventuelt vurderes gjort, nå i forkant av ROS. Skatteetatens kontrollmiljøer er i ferd med å bli en testarena for organisasjonsteoretikere, der begreper som kvantitet, tverrfaglige team uten avdelingstilhørighet og ”alle-skal-gjøre-alt” sauses sammen. Det finnes selvfølgelig ingen faglig ro i slike organisasjoner, og det går ut
overproduktiviteten. Det tar kort tid å bryte ned det som er bygd opp over mange tiår, men all erfaring tilsier at å bygge opp noe helt nytt igjen, etter at fagmiljøer er rasert og feil skal repareres, tar mange år.

SF har følgende innspill til hvordan fremtidens kontrollmiljøer bør bygges:
• Sterke kontrollmiljøer (en ”kontrollfaglig knyttneve”) organisert og lokalisert i kontrollavdelinger i fylkeshovedstedene og ved noen andre større skattekontorer
• Kontrollavdelinger skal bestå av kontrolledelse, revisorer, kontrollsekretariat (kontrollmedarbeidere som skal bistå revisorene)
• Tverrfaglig samarbeid i kontrollgrupper med revisorer, kometer og jurister, med revisorer som fagansvarlige (mentor), fordi de er de eneste som har helhetlig kompetanse til å lede et bokettersyn fra A til Å.
• Bruk av ressursene – revisorer, kometer, kontrollmedarbeidere – til det de er gode til / er mest kompetente til, ikke ”alle-skal-gjøre-alt”.
• Kometene skal drive med regnskapskontroll (oppgavekontroll eller lignende) 100 % av tiden. Spesialisering er nødvendig.
• Revisorene skal i hovedsak jobbe med tyngre bokettersyn. Kan sammenlignes med sykehuslegenes situasjon. På sykehusene skal legene ha fokus mot å operere. De skal ikke være både sjåfører, sentralborddame, arkivmedarbeider, sykepleier og vaktmester. Man bruker ikke legekompetanse til å plastre gnagsår, og man bør heller ikke bruke revisorkompetanse til å likne personlige skattytere.
• Juristene skal være juridiske rådgivere.
• Kontrolledelsen i hver fylkeshovedstad skal ha ansvar for utarbeidelse og oppfølging av måldokument for kontrollhandlinger. Kontrolledelsen skal ha det overordnede ansvar både faglig og strategisk. Gruppelederne skal være med på utarbeidelsen.
• Etter ROS skal kontrolledelsen i hver region ha ansvar for utarbeidelse og oppfølging av måldokument for kontrollhandlinger. Kontrolledelsen skal ha det overordnede ansvar både faglig og strategisk. Lokal kontrolledelse skal være med på utarbeidelsen.

3 Kvalitet/kvantitet
I disponeringsbrevet (det foreløpige) for 2006 står det blant annet at ”avdekking av omfattende og alvorlig skattekriminalitet” skal gis særskilt oppmerksomhet i 2006. Det står også at ”antall stedlige kontroller utført av ligningskontorene og fylkesskattekontorene til sammen, skal ligge på et høyere nivå enn i 2004”. Dette er faktisk mulig å få gjort på en smidig måte dersom de ulike kontrollgruppene får oppgaver som passer.

Løsningsforslag – på kort og lang sikt: Gi de ulike kontrollgruppene arbeidsoppgaver som samsvarer med deres faglige bakgrunn (se også punkt 2). La revisorene prioritere tyngre bokettersyn (faglige utfordringer skaper trivsel og mer stabilitet i revisormiljøene).

4 Kompetanseutvikling nytilsatte revisorer
Tidligere utdanning for nytilsatte revisorer var langt mer omfattende enn i dag. Fra 1992 fikk nytilsatte revisorer (med bestått registrert revisoreksamen) 6 måneders grunnutdanning (i blant annet etatsfagene bokettersynsteknikk og merverdiavgift). Deretter ble opplæringen redusert til 2 måneder, så til 4 uker, så til 2 uker, og nå er det bare ”skulder-ved-skulder” - opplæring ved eget kontor. Dette er en dårlig løsning, og det gir selvfølgelig de nytilsatte en langt dårligere startpakke enn tidligere.

Løsningsforslag – på kort og lang sikt: Etablere en ny opplæringsordning for nytilsatte revisorer. Omfang og fagområder vil SF gjerne være med og diskutere. Det gjelder våre medlemmer, vårt fagområde og vår interessesfære!

5 Kompetanseutvikling revisorene
De siste årene, etter at sentrale oppdateringskurs forsvant for revisorene, har svært mye av oppdateringen skjedd i regional regi. Dette er en av de nye ”tidstyvene” i Skatteetaten. Nå arbeider minst et tyvetalls medarbeidere på hel- eller deltid med å planlegge regionale oppdateringskurs, mens slike kurs tidligere ble administrert av et lite antall medarbeidere sentralt. SF viser til vårt svar vedrørende reorganisering av Skatteetaten (ROS), og mener det bør etableres et sentralt kompetansesenter i Skatteetaten, med ansvar for all kompetanseutvikling. Selvfølgelig skal det skje i et samspill med de nye regionene (og kompetansesenteret bør også lokaliseres ved et regionalt senter, for å få den operative nærheten). Vi ser at det er fokus på kompetanseheving av andre medarbeidere til registrert revisornivå. Har vi tilstrekkelig fokus på å videreutvikle dem som allerede er på dette nivået? Utviklingen
går også her videre. Samfunnet blir mer komplisert, og morgendagens utfordringer krever mer enn gårsdagens kompetanse.

Løsningsforslag – på lang sikt: Etablere et nasjonalt kompetansesenter.

6 Bistandsrevisorer
Bistandsrevisorer er skatterevisorer som for en nærmere angitt periode tjenestegjør ved et politidistrikt. Bistandsrevisorene bistår politidistriktet i saker som gjelder økonomisk kriminalitet. I henhold til brev til Finansdepartementet (FIN) av 30. 11.05 skal det opprettes 13 nye bistandsrevisorer i 2007. Evaluering av ordningen har vist gode resultater.

Løsningsforslag - Det bør opprettes nye bistandsrevisorstillinger snarest mulig, eventuelt bør aktuelle enheter omdisponere innenfor eksisterende rammer.

7 IKT-nettverk
SF applauderer ønsket om å opprette et nettverk. Hva vi er skeptiske til er måten dette ser ut til å skje på. Det som er fullstendig fraværende så langt, er involvering av medarbeidere i etaten utenfor SkD. Det er videre vår oppfatning at disse, som er ment å utgjøre det fremtidige nettverket i sum har kompetanse som overgår SkDs kompetanse på området. Et fremtidig nettverk er ikke bedre enn de medarbeidere som deltar, uansett hvor mye utstyr som stilles til disposisjon.

Skrevet av: Steinar Berggren, Øivind Eriksen, og Christian Peschout Olsen